I boken 'Seeing Ourselves' tar Frances Borzello oss med på en dyptgående reise gjennom verker av kvinnelige kunstnere og deres selvportretter. Den rike variasjonen i disse kunstverkene viser ikke bare originalitet, men også dyptgående følelser og historiske perspektiver. De eldste selvportrettene vi finner stammer fra 1100-tallet, der nonner fra illuminert manuskripter betrakter oss gjennom tidens slør. I 1500-tallets Italia maler Sofonisba Anguissola en av de lengste seriene med selvportretter, som spenner over både ungdomstid og alderdom. På 1600-tallet i Nederland avbildes Judith Leyster som en selvsikker profesjonell ved sitt easel. 1700-tallet gir oss en rekke kunstnere fra Elisabeth Vigée-Lebrun til Angelica Kauffman, som uttrykker en dyp lidenskap for sitt håndverk samt en ny idé om femininitet. I løpet av 1800-tallet åpner kunsten endelig dørene for mange talentfulle kvinnelige kunstnere, inkludert Berthe Morisot, noe som fører til en ny og resonant selvbevissthet. Den moderne perioden river ned tabuer: Alice Neel maler seg selv naken i en alder av åtti, Frida Kahlo skildrer fysisk smerte, og Cindy Sherman utforsker identitet. Borzellos arbeid fremhever ikke bare kunsten, men også kvinnenes betydning i kunsthistorien.
