I boken 'The Aesthetic Dimension' bygger Herbert Marcuse videre på ideene han først introduserte i 'Counterrevolution and Revolt'. Han gir en grundig kritikk av de svakhetene som finnes i den marxistiske estetiske teorien. Marcuse utforsker en dialektisk tilnærming til estetikk, der kunst blir sett på som samfunnets samvittighet. Han hevder at kunst er den eneste uttrykksformen som kan ta over der religion og filosofi svikter. Gjennom sitt resonnement viser han hvordan estetikk tilbyr et siste tilfluktssted for to-dimensjonal kritikk i et en-dimensjonalt samfunn. Denne boken inviterer leseren til å reflektere over kunstens rolle i vår samtid, og hvordan estetiske erfaringer kan bidra til en dypere forståelse av samfunnet.
