«The Open Door» er et banebrytende verk innen arabisk kvinne-litteratur. Utgitt i 1960, våget boken å utforske en middelklasse-egyptisk jentes reise mot både seksuell og politisk modenhet, satt i konteksten av den egyptiske nasjonalistbevegelsen som ledet opp til revolusjonen i 1952. Romanen skildrer presset som unge kvinner og menn i denne tidsperioden og samfunnsklassen opplevde, i sin søken etter å frigjøre seg fra familiære forventninger og samfunnsnormer. Den unge Layla og hennes bror engasjerer seg i studentaktivismen på 1940-tallet og tidlig på 1950-tallet, i tillegg til den populære motstanden mot den fortsatte imperialistiske kontrollen. Handlingen kulminerer i Suezkrisen i 1956, da Gamal Abd al-Nassers nasjonalisering av kanalen førte til en invasjon fra britiske, franske og israelske styrker. Ikke bare er boken dristig i sine temaer, men Latifa al-Zayyat viser også mot ved å bruke muntlig arabisk, og romanen inneholder noen av de livligste dialogene i moderne arabisk litteratur. «The Open Door» er derfor ikke bare en stor roman, men også et litterært landemerke som har formet vår forståelse av kvinnelig erfaring i den arabiske verden.
