Ivy, Dulcie, Barbara, Ann, Dorothy og Jean hadde alle sine egne grunner til å søke jobb ved Carr's kjeks, men da de først tok på seg arbeidsklærne og gikk gjennom fabrikkportene, oppdaget de et fellesskap fylt med liv, latter og vennskap. For dem som ikke visste bedre, kunne kjeksfabrikken som ruvet over Carlisle fremstå som en hvilken som helst annen del av det industrielle Nord, et støyende og kaotisk sted med arbeidere som strømmet inn og ut til alle døgnets tider. Men for kjeksgjengen var dette en plass der de ikke bare jobbet hardt, men også hvor de skravlet, havnet i krøll og knyttet vennskapsbånd for livet. Utenfor fabrikkveggene kunne det være vanskelige ektefeller eller krevende barn, og tidvis også hjertesorger og tragedier. Likevel visste de alltid at de kunne finne et pusterom fra sine bekymringer hos Carr’s. Noen, som Barbara, søkte jobb først og fremst av økonomiske grunner, men etterhvert som ting roet seg hjemme, oppdaget hun en bedre hverdag. Hennes veileder grillet henne om hvem som ville passe barna mens hun var på jobb, noe som illustrerer hvordan fabrikkens liv også var knyttet til deres private utfordringer.
