The Book of Dede Korkut er et av de eldste bevarede verkene innen tyrkisk litteratur, med røtter som kan spores tilbake til det tiende århundre. I dag regnes boken som Tyrkias nasjonale epikk og utgjør en viktig del av arven fra de gamle Oghuz-tyrkerne. Den ble til mens Oghuz-folkene migrerte vestover fra sitt hjemland i Sentral-Asia til Midtøsten, før de til slutt bosatte seg i Anatolia. Den eksakte skaperen av dette verket er ukjent, ettersom Dede Korkut, som boken er oppkalt etter, representerer mer enn en konkret forfatter; han er et symbol på tyrkisk minstrelsy. Boken er et resultat av sangene og fortellingene fra utallige minstreler, og i sin muntlige form var historiene uten tvil preget av improvisasjon fra forskjellige utøvere. Verkets innhold er delvis prosa og delvis vers, og disse legendene ble sunget eller resitert i hoffene og leirene til politiske og militære ledere. Selv etter at de ble nedskrevet, forble de en del av en muntlig tradisjon. Denne utgaven er den første komplette teksten på engelsk, og oversetterne gir en utmerket innledning som setter verket i kontekst.
