Boken «The Bronski House» er en bemerkelsesverdig og mangesidig fortelling som vever sammen dagboksnotater, minner, samtaler og personlige opplevelser. Dette verket hyller Polen og fremstår som en milepæl innen reiseskriving, samtidig som det rammer inn en familiehistorie knyttet til den unike opplevelsen av å vende tilbake fra eksil. I sommeren 1992, i selskap med Philip Marsden, trådte den eksilerte poeten Zofia Hinska inn i den belarusiske landsbyen der hun tilbrakte sin barndom. Boken skildrer delvis den bemerkelsesverdige historien om hva hun fant der. Det er også fortellingen om hennes mor, Helena Bronska – en historie om hennes oppvekst under den russiske revolusjonen, dramatiske flukter fra bolsjevikene, tyskerne og partisanene, samt hennes opplevelser av kjærlighet og tap i en verden som nå er borte. Marsden klarer på mesterlig vis å rekonstruere et univers som forsvant i 1939, da sovjetiske stridsvogner rullet inn i Øst-Polen.
