Velferdskontorer får ofte negative omtaler av byråkrati, preget av lange køer, rutiner og en upersonlig atmosfære. Er de anonyme maskiner eller steder for nøytrale tjenesteytende relasjoner? I boken "The Bureaucrat and the Poor" gir Vincent Dubois en realistisk fremstilling av franske velferdspolitiske strategier, institusjoner og reformer, og avkrefter dermed begge de utbredte mytene. Ved å kombinere Lipskys teori om gateplanbyråkrati med Bourdieu og Goffmans sosiologi, analyserer Dubois de direkte møtene mellom velferdsagenter og søkere. Han avdekker den komplekse dynamikken mellom velferdsarbeidere, som navigerer mellom sin institusjonelle rolle og personlige følelser, og de som søker hjelp, som må oversette sine personlige erfaringer til byråkratiske kategorier. Ved å plassere disse interaksjonene i sammenheng med bredere sosiale strukturer knyttet til klasse, rase og kjønn, avdekker forfatteren både de sosiale determinanter av disse mellommenneskelige forholdene og deres sosiale virkninger.
