Fra sin grunnleggelse på 400-tallet til sitt fall for de ottomanske tyrkerne på 1500-tallet, representerer 'Konstantinopel' mer enn bare et geografisk sted; det symboliserer også en ide. På den ene siden har vi realiteten av Konstantinopel, byen av murstein og mørtel som vokste frem som hovedstad i det romerske riket på en åsrygg som strekker seg ut i vannene ved sammenløpet av Marmarahavet, Den gyldne hornen og Bosporos. På den andre siden finnes det bildet av Konstantinopel, en by som gir assosiasjoner til rikdom og prakt som var uten sidestykke blant de store middelalderbyene, både øst og vest. Denne kompagnongen utforsker Konstantinopel fra senantikken til tidlig modertid. Den tar for seg byens urbane infrastruktur, samt de administrative, sosiale, religiøse og kulturelle institusjonene som ga byen liv. Videre vurderer den besøkendes møter med både dens urbane realiteter og dens plass i den kollektive fantasien.
