Hva er serialisme? Som et tema omfavnet av entusiastiske forkjempere og kritisert av forferdede motstandere, utgjorde serialisme en sentral del av kunstmusikken på 1900-tallet, mens det samtidig var preget av iboende motsetninger. Begrepet kan være synonymt med dodekafoni, Arnold Schönbergs 'metode for å komponere med tolv toner som bare er relatert til hverandre'. Det kan også omfatte en bredere tilnærming som beskriver systematiske måter å komponere på med parametre utover tonehøyde - slik som varighet, dynamikk og mer - og kan til og med ses som en slags antonym til dodekafoni: 'Schönberg er død', som Pierre Boulez en gang hevdet. Når det strekkes til det ytterste, kan det beskrive metoder der lyden deles inn i separate parametre som senere kan recombineres for å skape det nye og uventede, noe som også begynner å viske ut grensene mot et nytt antonym, post-serialismo. Denne Companion-boken introduserer og omfavner serialisme i alle sine dimensjoner og motsetninger, fra Schönberg og Stravinsky til Stockhausen og Babbitt, og utforsker dens varianter og arv i Europa.
