Augustin skrev sin berømte 'Confessiones' i løpet av de tidlige årene av sitt episkopat, nærmere bestemt mellom 397 og 400 e.Kr. Dette verket, som var banebrytende for sin tid, er et dypt personlig stykke introspeksjon og minner, utformet for å ære Gud i takknemlighet for Augustins omvendelse til kristendommen. I boken deler Augustin åpent sin reise, som førte ham fra ungdommelig utsvevende liv gjennom faser med manikeisk dualisme, stoisk spekulasjon, skepsis og nyplatonisme, frem til oppdagelsen av frelsen i Jesus Kristus. De siste tre delene av verket gir Augustins tolkning av skapelsesberetningene i Første Mosebok.
