I dette verket presenterer Christopher Dawson sin hovedtese om kulturens historie, som utgjorde ryggraden i hans livsverk. Anthropology, sosiologi, filosofi, religion og historie danner rammen for den sentrale ideen i hans tenkning: religion er sjelen i en kultur, og et samfunn som har mistet sine åndelige røtter, er i ferd med å dø ut. For Dawson var veien tilbake til den kristne kulturen som hadde formet den vestlige sivilisasjonen den eneste løsningen på en verden i Usikkerhet. Dawson skrev i en periode mellom de to store verdenskrigene på 1900-tallet, en tid da mange mente at tanken om fremskritt endelig var blitt diskreditert av blodbadet og barbariet i Første verdenskrig. Denne teksten ble skrevet for å utfordre doktrinen om fremskritt, den noe naive, men vedvarende troen på at 'hver dag og på alle måter blir verden bedre og bedre'. Dawson hevdet at den vestlige sivilisasjonen befant seg ved et vendepunkt, konfrontert med to reelle valg: å gjenvinne en vital kristen kultur.
