Fulgentius, biskop av Ruspe (ca. 467-532), regnes som den mest betydningsfulle teologen fra Nord-Afrika etter St. Augustin. Da Fulgentius ble født, var Nord-Afrika underlagt tyskisk vandalisme i flere tiår, noe som påvirket hans livsforhold sterkt. Hans familie ble gjentatte ganger rammet av forfølgelsene fra vandalene, og Fulgentius selv opplevde både forfølgelse og eksil. I løpet av sitt eksil fortsatte han sine pastorale oppgaver og ble en teologisk talsperson for de fordrede. Selv om han ikke var en original tenker, videreførte han den augustinske arven og forsvarte den mot motstanderne, spesielt arianerne og pelagianerne (eller semi-pelagianerne). Med stor innsikt og overbevisning fremmet Fulgentius Augustins trinitariske teologi og forsvarte hans vanskelige og kontroversielle syn på predestinasjon. Fulgentius bidro betydelig til bevaringen og tolkningen av en teologisk arv som ville dominere og forme den vestlige kirken.
