Christopher Dawson skrev "The Judgement of the Nations" i 1943, midt i de grusomme hendelsene under andre verdenskrig. Det tok ham fire år å fullføre boken, en periode han beskrev som "mer katastrofal enn noen Europa hadde kjent siden det 14. århundre." Etter eget utsagn krevde dette verket mer innsats og refleksjon enn noen annen bok han hadde skrevet, og det er kanskje hans mest karakteristiske arbeid. Dawson argumenterer i korthet for det han senere utdyper mer systematisk i andre bøker: hans oppfatning av at den vestlige sivilisasjonen befinner seg i en krise og kjemper for sin overlevelse. Han så ikke på katastrofene fra de to verdenskrigene som årsaken til denne oppløsningen; heller som symptomer på en langt dypere sykdom, nemlig tapet av den åndelige visjonen som hadde skapt og opprettholdt vestlig kultur gjennom århundrene. Dawson skisserer hva som kan være nødvendig for at Vesten skal reengasjere seg med sine åndelige og kulturelle røtter for å finne en ny vei fremover.
