"The Metaphysical Foundations of Love: Aquinas on Participation, Unity, and Union" tilbyr en grundig behandling av St. Thomas Aquinas’ syn på de metafysiske relasjonene av enhet-til-union og enhet-til-deltakelse i Gud, som de nøkkelaktige strukturene for kjærlighet og vennskap. Generelt identifiserer Aquinas kjærlighet som kilden til og toppunktet av hvert menneskes liv. Alt i den skapte verden springer ut fra Guds skapende kjærlighet, og det ultimate målet for alle mennesker er den største mulige foreningen med Gud. Aquinas hevder at vennskapets kjærlighet muliggjør den dypeste foreningen mellom to personer; således tar den største foreningen med Gud form av vennskap med ham. I tillegg til de store metafysiske rammene for menneskelig eksistens, fungerer kjærlighet også som den strukturerende tanken i Aquinas’ antropologi og praktiske filosofi. Han karakteriserer mye av menneskets liv ut fra tre grunnleggende kjærlighetsrelasjoner: kjærlighet til Gud, kjærlighet til seg selv, og kjærlighet til naboen.
