Christopher Dawson fremstår som en av de mest innsiktsfulle historikere fra sin tid, med en skarp forståelse av ideene og kulturbevegelsene som har formet det vestlige samfunnet. I boken "The Movement of World Revolution", opprinnelig utgitt i 1959, dykker han ned i en rekke temaer som han anser for å være essensielle: den religiøse grunnlaget for menneskelig kultur, utdanningen som en sentral nøkkel for å gjenvinne kristen humanisme, myten om fremgang, samt farene ved nasjonalisme og sekulære ideologier. Dawson søker ikke nødvendigvis etter løsninger på de politiske, sosiale eller økonomiske problemene i sin samtid; i stedet fokuserer han på å forstå nåtiden ut fra fortidens utvikling og å skissere en vei inn i fremtiden. I sitt arbeid hevder han at den moderne tidsalderen ikke er en metafysisk tid, og at mennesker, både i øst og vest, er mer opptatt av å sikre seg livsgrunnlag og sameksistens enn av essens og eksistens. Dawson argumenterer for at kulturen ikke bør reduseres til materielle aspekter.
