Dette bindet inneholder flere avhandlinger av St. Cyprian (200/10?-258) oversatt til moderne språk. "Til Donatus" (Ad Donatum) er en monolog skrevet kort tid etter Cyprians dåp i 246, hvor han roser sin åndelige gjenfødelse i dåpens sakrament. Litteraturkritikken har betraktet denne avhandlingen som en modell for St. Augustins "Bekjennelser". "Jomfruenes Bekledning" (De habitu virginum), skrevet i 249, er rettet mot kvinner som han beskriver som 'blomster i Kirkens hage', som har viet livene sine til Guds tjeneste. I denne avhandlingen om jomfruelighet advarer Cyprian kvinnene mot å søke overflod og motfall av verdslighet. "De Frafalne" (De lapsis), skrevet i 251, tar for seg utfordringene knyttet til forsoning av de som hadde falt fra under forfølgelsestiden. Disse problemene ble særlig akutte etter den dekiske forfølgelsen. "Kirkens Enhet" (De unitate ecclesiae), trolig skrevet i 251, er først og fremst rettet mot Novatian-skilsmissen. Denne avhandlingen belyser viktigheten av enhet innenfor Kirken.
