Når Jessie Hawkins' adopterte datter fortalte henne at hun hadde en annen mor tilbake i Etiopia, visste ikke Jessie helt hva hun skulle tenke. Hun hadde håpet at adopsjonen skulle fortelle en vakker historie om et barn som trengte et hjem, og om en familie ledet av Gud. I stedet følte hun at hun hadde gjort noe galt. Adopsjon har lenge vært sammenflettet med politikken rundt reproduktive rettigheter, presentert som en 'vinn-vinn' løsning i den evige abortdebatten. Men som Kathryn Joyce tydelig fremhever i 'The Child Catchers', har adopsjon nylig blitt enda mer innviklet i den konservative kristne agendaen. For titalls millioner evangelikere er adopsjon et nytt slagfelt i kulturkrigen: en prøve på 'pro-life' legitimitet, en måte for gjenfødte kristne å gjenskape medfølende konservatisme på den globale arenaen, og et middel for å oppfylle 'Den store kommisjonen' for å evangelisere nasjonene. Innflytelsesrike ledere promoterer ivrig en ny 'foreldreløs teologi', og oppfordrer til massive adopsjoner, ofte uten å tenke nøye gjennom konsekvensene.
