I sin anerkjente bok utforsker den britiske historikeren Hugh Wilford hvordan CIA ble grunnlagt på idealisme mot imperialisme, men raskt utviklet seg til å bli et verktøy for en ny, hemmelig maktstruktur både i USA og internasjonalt. Etter avslutningen av andre verdenskrig stod USA som den dominerende verdensmakten. I 1947 ble CIA opprettet for å analysere utenlandsk etterretning, som et tiltak for å støtte denne nye globale statusen. I løpet av kort tid involverte Byrået seg imidlertid i andre aktiviteter: de støttet pro-amerikanske regjeringer, avsatte nasjonalistiske ledere og overvåket anti-imperialistische stemmer innenlands. Selv om den calde krigen var en åpenbar årsak til denne omstillingen, var det ikke den eneste. I 'The CIA' trekker Wilford på flere tiår med forskning for å plassere Byrået i en større sammenheng – historien om det vestlige imperiet. Mens unge CIA-offiserer forestilte seg selv som britiske imperieagenter, som T. E. Lawrence, benyttet successive amerikanske presidenter de hemmelige maktene til Byrået for å skjule aktiviteter utenlands.
