Hvordan skiller «The Colour Code» seg fra andre bøker om farger? Svaret er enkelt: Den er langt mer underholdende - ikke minst fordi den er rikt illustrert. I stedet for å bare lese en historie om Mummy Brown (pigmentet laget av egyptiske mumier), får vi se et maleri laget med pigmenter fra restene av franske konger. Vi blir minnet på det berømte blå/gull-kjolefenomenet som rastet Twitter, ser malerier av Mondrian (røde malerier selges til høyere priser) og Van Eyck (som oppfant en holdbar grønnfarge), og vi studerer de røde sålene på Louboutin-sko. Boken tar oss gjennom hva klumper av indisk gult ser ut som, mens vi leser om hva de består av (filtrert kuurin). Vi får en smakebit på det nyeste og mest livfulle pigmentet - YinMn Blue - og en eiendomsmegler tar oss med på en omvisning av Frank Sinatras ranch (han hadde en besettelse for oransje). Vi ser William Morriss arsenikkinfiserte tapeter og hører historier om hvorvidt tapetene faktisk drepte Napoleon. Boken presenterer også de rosa pussy-hattene som ble anvendt under Women's March og Elvis' rosa jakker fra Lansky.
