Denne siste delen av Antonio Negris nye trilogi har som mål å klargjøre og utvikle begrepet 'det felles' som et nøkkelkategori innen radikal tenkning. Her tolkes begrepet i en dobbel forstand: For det første som en kollektiv enhet av produksjon og forbruk, der kapitalens dominans har manifestert seg i sin helhet; for det andre som samarbeidet mellom arbeidere og borgere og deres fremheving av politisk makt. Utviklingen av denne dualiteten markerer begrensningene av kapitalismen i vår tid, hvor det felles framstår som den aktive kraften som gjenforener produksjon, samfunn og liv i en ny opplevelse av frihet. I dag ser det ut til at løftet om frihet undergraves av de samme institusjonene som ble opprettet for å opprettholde det, ettersom de værske demokratiene søker å prioritere individualisme. Negri argumenterer for en fri samfunn bygget på premisset om at det gode liv må organiseres kollektivt - med andre ord, et samfunn som hever det felles. I hans visjon handler det om å gi politisk uttrykk til dem som arbeider.
