Siden Platons tid har filosofer drømt om å etablere en rasjonell stat som styres av språkets makt. I denne radikale og tankevekkende fremstillingen av sovjetisk filosofi argumenterer Boris Groys for at kommunismen deler dette drømmen, og at den best forstås som et forsøk på å erstatte økonomiske bånd med språklige bånd som limet som forener samfunnet. Språkets transformative kraft, som et medium for likhet, er nøkkelen til enhver ny kommunistisk revolusjon. Groys utforsker dyptgående hvordan de språklige strukturene i samfunnet kan skape nye former for fellesskap og solidaritet, og utfordrer leseren til å tenke nytt om relasjonen mellom språk, makt og sosial organisering.
