Ingen poet har vært mer vilkårlig motstridende enn John Donne, hvis verk skaper uforglemmelige forbindelser mellom ekstreme følelser og mental energi. Fra satire til øm elegi, fra hellig hengivenhet til begjær, formidler han et imponerende spekter av følelser og poetiske stemninger. En konstant i hans arbeid er imidlertid intensiteten i følelsen og uttrykket, samt kompleksiteten i argumentene hans. Dette er like tydelig i religiøse meditasjoner som 'Good Friday 1613. Riding Westward' som i sekulære kjærlighetsdikt som 'The Sun Rising' eller 'The Flea'. 'Intrikatessen og subtiliteten i hans fantasi er dybden og lengden av furen laget av hans lidenskap,' skrev Yeats, og presiserte det unike geni til en poet som kombinerte ildsomhet og intellekt i like stor grad.
