I boken "The Conqueror's Gift" utforsker Michael Maas den uunnværlige rollen som etnografisk tenkning hadde i det romerske imperiet, og hvordan denne utviklet seg i senantikken. Etnografi er like viktig for et imperium som hærer, skatteinnkrevere og ambassadører. Det gir herskere mulighet til å formidle kulturelle forskjeller, samtidig som det hjelper innbyggerne i imperiet – spesielt de som er med på å styre det – å forstå sin plass blant fiender, allierte og venner. Maas analyserer den etnografiske infrastrukturen i det romerske imperiet og hvordan Romerrikets etnografiske perspektiv ble transformert i løpet av senantikken. Gjennom en bred vifte av kilder viser han hvordan de romerske makthaverne tilpasset sin etnografiske tenkning for å håndtere de praktiske utfordringene ved å styre et stort rike spredt over tre kontinenter. Etnografi, som blir omtalt som "erobrerens gave", ga romerne strukturerte metoder for å finne plassen til fremmede i det imperialistiske verdensbildet, og bidro til å rettferdiggjøre de imperiale handlingene som påvirket dem. I senantikken revolusjonerte kristendommen den imperiale etnografien og endret dermed måten romerne oppfattet og relaterte seg til de kulturelle mangfoldene innenfor sitt rike.
