De Consolatione Philosophiae, skrevet av Boethius i det sjette århundre e.Kr., ble til under dramatiske omstendigheter da han ventet på sin dødsstraff etter å ha blitt torturert og anklaget for forræderi, en anklage han mente var åpenbart urettferdig. Som en overbevist kristen fant han trøst i verket, ikke gjennom kristne lærdommer, men ved å utforske de gamle greske filosofenes tanker om livets sanne mål; sjelens kunnskap om Gud. Denne boken har hatt stor innflytelse på middelalderens intellektuelle verden, og forfattere som Thomas Aquinas, Jean de Meun og Dante har blitt inspirert av den. I England ble verket oversatt til gammelengelsk av Alfred den store, til mellomengelsk av Geoffrey Chaucer, og senere laget dronning Elizabeth I sin egen oversettelse. De dramatiske omstendighetene rundt verkets tilblivelse, Boethius' heroiske oppførsel og den 'menippeanske' strukturen av både prosa og vers, har siden den gang fascinert studenter av filosofi og litteratur.
