Somalierne er kjent for sin sterke nasjonalfølelse. Kolonialismen delte dem opp i fem segmenter som ble fordelt mellom fire forskjellige kolonimakter. Dekolonisering og pan-somalismen ble dermed uadskillelige begreper. I 1960 fant det sted en delvis gjenforening mellom Britisk Somaliland og Somalia Italiana. Den gang hevdet 'Africa Confidential' at den nye somaliske staten aldri ville bli preget av stammekonflikter, noe som overså tilstedeværelsen av sterke klaner innen somalisk samfunn og det vedvarende innflytelsen fra kolonialadministrasjoner. Kollapsen av det parlamentariske demokratiet i 1969, sammen med det påfølgende militærstyret preget av klanlojaliteter, førte til en borgerkrig i den 'perfekte' nasjonalstaten. Denne konflikten raste i fjorten år i den 'britiske' nord og pågår fortsatt i den 'italienske' sør. Somaliland klarte å 'gjenfødes' gjennom en enorm egeninnsats, men den levedyktige nasjonen som ble gjenopprettet innenfor sine tidligere koloniale grenser har aldri blitt anerkjent internasjonalt og kjemper fortsatt for å overleve økonomisk.
