I boken "The Culture of the Case" utforsker Frederic J. Schwartz hvordan kunstnere i tidlig 1900-talls Tyskland tilpasset ideen om det medisinske eller juridiske caset som en kunstnerisk strategi. Dette gjorde de for å belyse seksuelle temaer, skandaler og forbrytelser som ellers ble holdt skjult. I denne spennende perioden grep den kunstneriske avantgarden til prosedyrer fra både medisin og juss for å konfrontere og diskutere emner som samfunnet helst ville unngå. Schwartz undersøker hvordan selve framkallingen eller skapelsen av et 'case' ga kunstnere muligheten til å ta opp kontroversielle temaer, fra blasfemi til 'Lustmord' (seksuell mord). Ved å kaste lys over caset som en kulturell form, viser hun den dype innvirkningen det hadde på kunstnere og hvordan det sammenflettet med de metodene disse skaperne benyttet for å utnytte de fundamentale endringene som fant sted gjennom massemediene på den tiden. Som Schwartz illustrerer, fungerte caset som en fellesnævner som knyttet sammen tilsynelatende ulike verk, om det var George Grosz og Rudolf Schlichter i deres voldelige visuelle kunst, eller arkitekter som utnyttet de samme ideene.
