I 'Dukken' av Ismail Kadare får vi et innblikk i den unge Ismails liv, hvor hans mor utgjør kjernen i tilværelsen. Hun framstår som en naiv og skjør figur, lik en papirdukke, i sitt ektemanns imponerende hus som skjuler både hemmeligheter og en beryktet dungeons. Til tross for sin unge alder, er hun langt fra enkel; hun besitter egne mysterier og en dyptliggende frykt: hun er redd for at sin intellektuelle og radikale sønn vil bytte henne ut med en mer høyverdig mor når han oppnår berømmelse som forfatter. Kadare, som var den første vinneren av Man Booker International Prize, skildrer i denne gripende fortellingen temaer som hjem, kreativt ambisjoner, samt personlig og politisk frihet. Boken henter inspirasjon fra forfatterens egen barndom i Albania og er dedikert til minnet om hans mor. Kritikerne omtaler Kadare som 'en mesterlig historieforteller' (John Carey) og beskriver hans stil som 'laconisk, sinister og tør humoristisk' (Spectator).
