Boken "The Einstein Syndrome" av Thomas Sowell er en videreføring av hans tidligere verk "Late-Talking Children", der han posisjonerte seg som en ledende stemme innen emnet. Denne boka utforsker et spesifikt fenomen hvor en gruppe barn, som er utviklingsmessig normale eller til og med intelligente, ofte begynner å snakke etter fireårsalderen. Til tross for deres kognitive evner, blir mange av disse barna feilaktig diagnosert med autisme eller utviklingshemming. Dette er en utfordrende situasjon for foreldrene, som både må håndtere bekymringene om barnas tilstand og de følelsesmessige påkjenningene ved å se dem plassert i spesialklasser og terapi-grupper sammen med barn som har helt andre behov. Siden han først begynte å undersøke dette emnet på midten av 1990-tallet, har Sowell samarbeidet med Stephen Camarata fra Vanderbilt University, som har gjennomført en mer omfattende og grundig studie av dette fenomenet enn de anekdotiske beretningene i "Late-Talking Children". Gjennom sitt arbeid har Sowell nå identifisert et klart syndrom, en gruppe av fellestrekk som er typiske for disse barna.
