The Enigma of Arrival av V. S. Naipaul

Boken "The Enigma of Arrival", som har hentet sitt navn fra det gåtefulle bildet til den surrealistiske maleren Giorgio de Chirico, skildrer reisen til en ung indisk mann fra Karibia som ankommer post-imperialt England. Gjennom en bevisst prosess, strukket over mange år, finner han sin identitet som forfatter. Dette verket er ikke bare en reise fra Trinidad, en britisk koloni, til Englands eldgamle landskap; det er også en dypere reise fra en sinnstilstand til en annen. "The Enigma of Arrival" er kanskje Naipauls mest selvbiografiske arbeid, der han fletter inn en rik og kompleks vev av oppfinnelse og observasjon. Forfatteren fanger dybde og sorg i de minste øyeblikkene – som døden til en hytteeier eller oppsigelsen av en hagearbeider – samtidig som han har en klar forståelse for den større sammenhengen. Naipaul skildrer hvordan den gamle verden gradvis forsvinner, påvirket av de varige endringene som 'fremdriften' påfører det engelske landskapet. Med en forventet skjønnhet i stilen skriver Naipaul ikke bare om livets krevende realiteter, men hever også disse øyeblikkene til noe edelt, som Anthony Burgess bemerker i Observer.