I likhet med George Orwell har Franz Kafka blitt synonymt med en verden av mareritt. Men i Kafkas univers er det aldri helt klart hva marerittet egentlig er. I romanen 'Prosessen' møter vi en protagonist som står overfor en uoverskuelig byråkrati der reglene er skjult selv for de høyeste myndigheter. Enhver form for hjelp kommer fra uventede kilder, og historien holder leseren i en uavbrutt tilstand av desorientering til siste slutt. På overflaten handler den om byråkratiske mekanismer, men i bunn og grunn er det en beskrivelse av menneskets absurde natur. I 'Slottet' får vi et enda mer gåtefullt innblikk. Er dette en allegori som skildrer et quasi-feudalt system som gir etter for en ny frihet for individet? Er det en sentral-europeisk jødes søken etter aksept i en dominerende kultur? En åndelig søken etter nåde eller frelse? Eller er det en individuell kamp mellom behovet for uavhengighet og behovet for anerkjennelse? Er det kanskje alt dette? Og K? Er han en opportunist, et offer, eller en outsider som kjemper mot en udefinerbar autoritet? Gjennom sine fabler utfordrer Kafka leseren til å konfrontere de dypere spørsmålene i eksistensen.
