I 1937 lever den unge haitiske kvinnen Amabelle Desir et liv som hushjelp for en velstående familie i Den dominikanske republikken, rett over grensen fra hennes hjemland. Republikkens regime, ledet av Generalissimo, behandler haitiere som annenrangs borgere. Amabelle har sterke bånd til sine arbeidsgivere, spesielt ettersom hun mistet sine egne foreldre i elven på vei til Den dominikanske republikken. Rasisme og spenninger mellom befolkningsgruppene øker dramatisk når Amabelles sjef ved et uhell dreper en haitier i en bilulykke. Denne hendelsen utløser en systematisk jakt på haitiere, som offisielt skjer under dekke av repatriering, men som i realiteten er en forløper til massakrer. Midt i denne kaoset returnerer Amabelle til Haiti etter mange prøvelser for å starte et nytt liv, men i mange år forblir hun usikker på skjebnen til sin kjæreste Sebastian, og bærer med seg en nagende følelse av skyld. Dette er et sterkt, økonomisk og dypt rørende verk som kombinerer historisk nøyaktighet med lyrisk briljans.
