I boken "The Feeling of Life Itself" presenterer Christof Koch en tankevekkende argumentasjon som utfordrer vår oppfatning av bevissthet. Han definerer bevissthet på en rett frem måte som enhver subjektiv opplevelse, fra det mest trivielle til det mest sublime, og understreker hvordan følelsen av å være i live er mer omfattende enn tidligere antatt. Psykologer undersøker hvilke kognitive prosesser som ligger til grunn for en gitt bevisst opplevelse, mens nevrovitenskapsfolk kartlegger de neuronale korrelatene for bevissthet i hjernen, som er sinnets organ. Men hvorfor er det nettopp hjernen—de tre pundene med høyt excitabelt stoff—som står for denne subjektive opplevelsen, og ikke for eksempel leveren? Hvordan kan hjernen, som er gjenstand for de samme fysikalske lovene som alt annet i universet, gi opphav til en så rik opplevelse av innholdet i livet? Koch argumenterer for at svaret på disse grunnleggende spørsmålene ligger i behovet for en kvantitativ teori som begynner med erfaringer og deretter beveger seg videre til hjernen. I "The Feeling of Life Itself" skisserer han en slik teori, basert på integrerte prinsipper.
