Mary Shelley, mest kjent for sitt mesterverk om Frankenstein, har også hatt en betydelig innflytelse på politikk, litteratur og kunst gjennom sin mindre kjente roman, 'The Last Man' (1826). Denne boken skildrer en nær-utslettelse av menneskeslekten gjennom krig, sykdom og korrupsjon. Den gir oss et gripende bilde av en heroisk overlevende som forteller historien om en apokalyptisk katastrofe med håp om å redde menneskeheten – ikke nødvendigvis som en art, men i det minste i form av medfølelse og menneskelighet. Siden utgivelsen har dette postapokalyptiske motivet utviklet seg fra 'den siste mannen' til kjente filmatiske figurer som 'den usynlige mannen' og 'den siste jenta'. Ved å sette Shelley's arbeid i kontekst med både epidemisk litteratur og politisk tenkning fra antikkens Hellas til Covid-19, avdekker Eileen M. Hunt hvordan Shelley's postapokalyptiske fantasi har formet både science fiction og dystopisk litteratur, inkludert verkene til H. G. Wells.
