«Det onde blomster» av Charles Baudelaire er et mesterverk som har forandret perspektivet på moderne poesi. T. S. Eliot betegnet det som det største eksemplet på moderne poesi i noe språk. Verket sjokkerte det litterære samfunn i 1800-tallets Frankrike med sin åpenhjertige skildring av lesbisk kjærlighet og den urovekkende koblingen mellom seksualitet og død. Baudelaire brukte en urokkelig ironi og feiret de ubehagelige sidene ved bylivet uten filter. Boken ble beslaglagt av politiet, og både Baudelaire og utgiveren hans ble stilt for retten for brudd på offentlig anstendighet. Seks av diktene ble forbudt, og dette forbudet ble ikke opphevet før i 1949. Denne dristige, nye oversettelsen gjenskaper de forbudte diktene i sin opprinnelige kontekst, og avdekker dermed den fulle rikdommen og variasjonen i samlingen. Den gir engelskspråklige lesere en kraftfull og original versjon av Baudelaires univers. Jonathan Cullers innledning gir en dypere forståelse av Baudelaires visjoner og understreker at han er mer enn bare poet for den moderne byen. Opprinnelig skulle verket hete «Lesbiske», og samlingen inneholder noe av den mest ekstraordinære kjærlighetspoesien som er skrevet.
