Judith Butlers nyeste bok utforsker hvordan en etikk basert på ikke-vold må knyttes til en bredere politisk kamp for sosial likhet. Butler understreker at ikke-vold ofte blir misforstått som en passiv praksis som springer ut fra en rolig sjel, eller som en individualistisk etisk tilnærming til eksisterende maktformer. I virkeligheten er ikke-vold imidlertid en etisk posisjon som må forstås midt i det politiske landskapet. En mer aggressiv form for ikke-vold anerkjenner at fiendskap er en del av vår psykologiske sammensetning, men skattlegger ambivalens som en måte å hindre at aggresjon transformeres til vold. Et moderne utfordring mot en politikk for ikke-vold viser at det eksisterer ulike meninger om hva som skal regnes som vold og ikke-vold. Skillet mellom disse kan bli brukt til å legitimere statens monopol på vold. Å anse ikke-vold som et etisk problem innenfor politisk filosofi krever en kritikk av individualisme, samt en dypere forståelse av de komplekse dynamikkene i sosiale konflikter.
