Fall av Bastillen den 14. juli 1789 er blitt et symbol på den franske revolusjonen. Men denne voldelige og tilfeldige handlingen var ikke representativ for det virkelige arbeidet som ble utført under de tidlige fasene av revolusjonen, som fant sted ti mil vest for Paris, i Versailles. Der hadde adelen, geistligheten og folket i Frankrike nettopp erklært seg som en republikk, og styrtet et råttent system av aristokratisk privilegium som skulle endre historiens gang for alltid. Revolusjonen ble ikke ledet av rasende folkemengder, men av de mest talentfulle og ambisiøse medlemmene av den voksende borgerklassen i Frankrike: unge, utdannede og drivne individer. Deres mål var ikke å ødelegge, men å bygge en bedre stat. I løpet av bare tre måneder utarbeidet de en erklæring om menneskerettigheter, som skulle bli arketypen for alle senere erklæringer globalt. De innførte også et system med lokalt valgte administrasjoner i Frankrike, som fortsatt eksisterer i dag. Deres bestemthet om å skape et helt nytt styresystem, basert på rettigheter, likhet og rettsstaten, var uten sidestykke.
