Den tyske hæren led to påfølgende kriger og konklusjonen som ofte trekkes, er at den rett og slett ikke var i stand til å møte sine motstandere. Denne forestillingen blir jevnlig forsterket i både litteraturen og media, der det gjerne fremstilles usammenhengende tyske enheter ledet av fanatiske offiserer. Men virkeligheten er en helt annen. Historiske opptegnelser viser at tyskerne i mange tilfeller overvant de langt mer tallrike allierte styrkene som til slutt beseiret dem: deres relative prestasjon på slagmarken var minst 1,5 ganger høyere, og i de fleste tilfeller faktisk tre ganger så høy som motstanderne. Denne boken fokuserer på hvorfor den tyske hæren hadde en så markant høyere relativ slagkraft i forhold til fiendene. Et sentralt element i den preussiske/tyske hæren er 'Auftragstaktik', et taktisk ledelseskonsept som stammer fra midten av 1800-tallet og som fortsatt er ekstremt avansert når det kommer til ledelse og organisering. Gjennom mer enn femti eksempler utforskes de faktiske forholdene på slagmarken.
