Denne studien anerkjenner og redefinerer participatorisk kunst ved å gå utover dens reduksjon til et moteord innen neoliberal styring. Gjennom en kritisk analyse av ulike kunstneriske praksiser, inkludert samfunnsteater, immersive forestillinger og visuell kunst, undersøker boken hvordan disse uttrykkene manifesteres i forskjellige deler av verden. Med et friskt perspektiv tilbyr den en ny teoretisering av participatorisk kunst som en gest, noe som åpner for nye måter å forstå og engasjere seg med denne kunstformen på.
