Hvem var gnostikerne, og hvilken innflytelse hadde den gnostiske bevegelsen på utviklingen av kristendommen i antikken? Var det virkelig slik at Kirken avviste gnostisismen? I denne boken tar David Brakke for seg aktuelle akademiske debatter rundt begrepet "gnostisisme" og utforsker tidlig kristen mangfoldighet. Brakke påpeker at kategorien "gnostisisme" er problematisk og at den trenger reform. Han plider en mer grundig tilnærming til hvordan vi samler bevis for den antikke kristne bevegelsen kjent som den gnostiske tankeskolen. Gjennom grundige analyser viser Brakke hvordan gnostisk mytologi og ritualer adresserte grunnleggende menneskelige bekymringer knyttet til fremmedgjøring og meningsfullhet. De tilbød en frelsesmelding gjennom Jesus og en vei for folk til å gjenvinne kunnskap om Gud, den ultimate kilden til deres eksistens. I stedet for å fremstille gnostikerne som kjettere eller som de som tapte kampen om å definere kristendommen, argumenterer Brakke for at gnostikerne var aktive deltakere i en kontinuerlig reinvensjon av kristendommen, hvor andre kristne ikke bare avviste, men også engasjerte seg i dialog med gnostiske ideer.
