Stuart Hall fremstår som en av de mest skarpsindige kritikerne av Thatcher-epoken. I denne betydningsfulle samlingen av hans essays fra perioden utforsker han hvordan Thatchers maktovertak utnyttet svakhetene innen venstresiden, samtidig som han belyser hvordan venstresiden selv kan fornye seg i skyggen av nederlag. Samlingen er like relevant i dag som den var i 1988. Gjennom sine essays illustrerer Hall hvordan Thatcher utnyttet misnøye med Labours styre og elementer av velferdsstaten for å utvikle en sterk autoritær, populistisk ideologi. Temaene spenner fra dannelsen av SDP, byopprør, Falklandskrigen til betydningen av Antonio Gramsci. Han argumenterer for at Thatcherismen dyktig benytter den rastløse og individualistiske dynamikken i konsumkapitalismen for å fremme et omfattende program for 'regressiv modernisering'. Som svar på dette skisserer han en ny politikk for venstresiden, parallelt med høyresidens prosjekter. Hall understreker at venstresiden ikke lenger kan basere seg på arvet kapital.
