I 1039 var bysantinerriket det mektigste imperiet i Europa og Midtøsten, med kontroll over Balkanene sør for Donau samt hele Lilleasia opp til Armenia og Syria. Innen 1079 hadde imidlertid riket blitt en politisk ustabil stat av bare halve størrelsen, truet av sterke fiender på alle kanter. 'The History of Michael Attaleiates' er vår viktigste kilde til denne bemerkelsesverdige tilbakegangen, og gir en gripende beretning om de utenlandske og borgerlige krigene i disse årene. Attaleiates, som hadde en høy posisjon som juridisk og militært embetsmann i imperiet, hadde førstepersonskunnskap om hendelsene han beskriver. Han kjente mange av keiserne og inkluderer en øyenvitneskildring fra slaget ved Mantzikert (1071), hvor seldsjukkene knuste de bysantinske hærstyrkene og åpnet døren for den permanente tyrkiske erobringen av Lilleasia. Han gir også levende skildringer av intern uro og kritiserer korrupsjonen og den økonomiske utnyttelsen i samfunnet sitt, samtidig som han ser til heltene fra den romerske republikken som modeller for edelhet.
