Boken 'Den kirkelige historien av Eusebius' er et banebrytende verk fra 300-tallet, hvor Eusebius, biskop av Caesarea, gir en kronologisk fremstilling av tidlig kristendommens utvikling fra det 1. til det 4. århundre. Med tilgang til Det teologiske biblioteket i Caesarea trakk han på en rekke kilder, inkludert kirkens monumenter, martyrers beretninger, brev, utdrag fra tidligere kristne skrifter, biskopens lister, og andre relevante dokumenter. Eusebius siterte ofte originalkildene i stor detalj, noe som gjør at hans verk inneholder materiale som ellers ikke er bevart. Dette er den første fullstendige historiske fortellingen skrevet fra et kristent perspektiv. Eusebius etablerte en konvensjon for hvordan historie skulle skrives i over tusen år fremover, ved å knytte narrativet til regjeringene til de romerske keiserne. Verket utforsker et bredt spekter av emner, inkludert biskoper og andre lærere innenfor kirken, og gir leseren en dypere forståelse av den kristne historiens utvikling.