Dyrene hadde en central rolle i det romerske samfunnet, fra hestene som galopperte på veddeløpsbanene til elefantene som stormet inn i kampene. I boken "Battle Elephants and Flaming Foxes" utforsker Caroline Freeman-Cuerden hvordan dyrenes historier og deres betydning er bevart i romersk historie. Gjennom minnesmerker viet til kjæledyr, på mynter prydet med arena-dyr, og i litteraturen fra den tiden, avdekkes en verden hvor dyrene hadde både høy estetisk verdi og strategisk betydning. Hva var årsaken til at keiser Augustus alltid hadde en seleskinn i nærheten? Hvilken del av veddeløpsløpene var den mest risikofylte? Og hvordan kunne en ulv hjelpe mot tannverk? Følg med inn i det romerske universet der hestene, kampelefantene og voldsomme neshornene preget hverdagen. I antikken ble selv en bjørn betraktet som et potensiell våpen, og giftige slanger kunne vippe krigen til havs i en annen retning. For de som ønsker å vite nøyaktig hvordan man koker en trane (og hvem ønsker vel ikke å vite det?), eller hvordan å bruke ål for å begå et drap, gir romerne oss svar. De vevde dyrelivet inn i poesien, ofret dem, og slaktet tusenvis i arenasystemene, mens dyreskinn ble brukt til å forsterke skjold og elfenben prydet sverdenes skaft. Bli med på en reise gjennom en tid og et samfunn hvor dyrene var uunnværlige.
