Høsten 1943 var de italienske Dodekanesene scenen for det siste avgjørende tyske angrepet under annen verdenskrig, og også for den britiske hæren, som opplevde sitt siste uopprettelige nederlag. Etter den italienske våpenstillstanden som fulgte etter Mussolinis fall, grep Churchill muligheten til å åpne en ny front i Øst-Middelhavet. Målet var å legge press på Tyskland og samtidig oppmuntre Tyrkia til å bli med på de alliertes side. Denne strategien, som ble avvist av amerikanerne, var heftig problematisk og dømt til å mislykkes. Britiske styrker, ledet av LRDG og SBS, ble sendt til Egeerhavet med marine enheter, men uten tilstrekkelig luftdekning. De møtte tyske angrepsstyrker som hadde overlegen luftmakt. Innen tre måneder hadde de tyske styrkene fanget nesten hele Dodekanesene, som forble okkupert frem til krigens slutt.
