Period mellom 1910 og 1920 var en tid preget av utvikling innen skipsfart, der størrelse og hastighet sto sentralt. Begrepet 'større er bedre' gjaldt ikke bare for samfunnets generelle oppfatning, men også for rederiene. Tyske fire-skorsteins skip fra perioden 1897-1906 og Cunard sine imponerende linjeskip Mauretania og Lusitania fra 1907 satte standarden for større og mer praktfulle passasjerskip. White Star Line svarte på utfordringen i 1911 med utviklingen av Olympic, søsterskipet Titanic og Britannic, som alle representerte et skritt fremover i skipsdesign. Samtidig introduserte Frankrike sitt storstilte skip, France, mens Cunard tok imot det elskede Aquitania. Imidlertid var det de tyske rederiene som virkelig dominerte, med produksjonen av Imperator på 52 000 tonn samt søsterskipet Vaterland, som representerte det ypperste innen skipsbygging og ingeniørvitenskap før Første Verdenskrig. Disse skipene, sammen med Bismarck, forble verdens største frem til 1935. I tillegg til disse fraktet andre passasjerskip, som Union Castle til Afrika og P&O til India og andre fjerne destinasjoner, også Empress-linjene på den trans-pacifiske ruten. Denne boken tar for seg historien og betydningen av disse imponerende fartøyene.