«Huset på Via Gemito» av Domenico Starnone tar leserne med inn i et beskjedent rom fylt med luken av maling og hvit ånd. Her har vi et møysommelig studio hvor møblene er skjøvet til side for å gi plass til kunstneriske ambisjoner, mens tørkende lerreter må flyttes hver kveld for å gjøre plass til sengen. Hovedpersonen, Federì, en jernbanekontorist, er overbevist om at livet hans ville vært et helt annet, med berømmelse og anerkjennelse som maler, dersom det ikke var for familieforpliktelsene. Med talent, ambisjoner og frustrasjoner preges tilværelsen hans av skjærende skuffelser. Den tålmodige kona og deres fire sønner opplever de harde realitetene av hans drømmer og nederlag. Flere år senere vil hans eldste sønn fortelle historien om en far han har tilbrakt hele livet med å unngå å bli lik. Handlingen utspiller seg mot en bakgrunn av Napoli, fortsatt preget av andre verdenskrig, og boken ble først publisert i Italia for over 20 år siden. Med sine nyanserte språkbruk og dyptgående karakterstudier, har Starnone fått anerkjennelse som en av Italias mest fremstående forfattere, og hans mesterlige håndverk fanger leseren fra første side.
