I 'Hvem kan lese programmet for ekskursjonen uten å lengte etter å være med i gruppen?' spør Mark Twain når han skildrer sin reise fra New York City til Europa og Det hellige land i juni 1867. Hans opplevelser resulterte i 'The Innocents Abroad', en bok så morsom og tankevekkende at den gjorde ham til en internasjonal stjerne for resten av livet. For første gang responderte han på den gamle verden – deriblant Paris, Milano, Firenze, Venezia, Pompeii, Konstantinopel, Sebastopol, Balaklava, Damaskus, Jerusalem, Nasaret og Betlehem. Han fikk endelig se de store maleriene og skulpturene til de 'Gamle mestere', og hans reaksjoner varierte fra undring og forbløffelse til frustrasjon, irritasjon og tvil. Mest av alt viste han fram sitt utømmelige humoristiske energinivå, som nå fremstår mer eksplosivt for oss enn det trolig gjorde for hans blendede samtidige.
