Dette er den første kritiske monografien om irakisk fiksjon, som undersøker romanens utvikling på 1950-tallet. Forfatterne Catherine Cobham og Fabio Caiani gjør en grundig analyse av et utvalg forfattere som begynte å skrive i Irak rundt denne perioden, og utforsker et avgjørende øyeblikk i utviklingen av irakisk romankunst. Gjennom disse forfatternes verk skjer det et skifte fra en fiksjon som for det meste har fokus på politiske og sosiale spørsmål, til en mer formelt nyskapende og teknisk moden litteratur, som fortsatt er engasjert i samfunnsspørsmål. Boken fyller et viktig tomrom i eksisterende forskning på engelsk om moderne arabisk prosa, hvor arbeidet til irakiske romanforfattere så langt har fått lite oppmerksomhet. I monografien fremheves blant annet forfattere som Gha'ib Tu'ma Farman (1927-1990), Mahdi Isa al-Saqr (1927-2006) og Fu'ad al-Takarli (1927-2008), samt et utvalg verk fra Mahmud Ahmad al-Sayyid, Dhu al-Nun Ayyub og Abd al-Malik Nuri. Boken plasserer disse forfatterne i sin litterære, historiske og sosio-politiske kontekst for å vise hvordan ytre faktorer har påvirket fiksjonen deres.
