Mary Shelleys banebrytende roman, "The Last Man", regnes som den første innen sjangeren menneskelig utryddelse og innleder klimafiksjons-sjangeren. Romanen ble skrevet mens Shelley var i selvpålagt isolasjon etter tapet av sin ektemann og sine barn, og i kjølvannet av flere overlappingende kriser som utbruddet av klimagassutslipp fra vulkanen Mount Tambora og en pågående koleraepidemi. Handlingen utspiller seg i det sene tjueførste århundre, der en dødelig pandemi har etterlatt en ensom overlevende. Boken følger hans reise gjennom en post-apokalyptisk verden, helt uten menneskehet og som er gjenvunnet av naturen. I stedet for å gi etter for fortvilelse, skaper Shelley et nytt univers der nyetablerte samfunn og alternative livsformer overtar for selvopptatte politikere som tjener korrupte institusjoner. I denne verden hersker naturen over mennesket. Med sitt rike av politisk intrige tar "The Last Man" for seg partisk dysfunksjonalitet og imperialistisk krigføring.
