En mørk kveld i november 1862 begraves en enkel kiste i dyp stillhet. Det er verken klagerop eller lovsang, siden den britiske kommissæren insisterer på at 'ingen merkelapper skal gjenstå for å skille hvor den siste av de store Mughalene hviler.' Denne Mughal er Bahadur Shah Zafar II, en av de mest tolerante og likandes i sin bemerkelsesverdige dynasti, som ble leder for et voldsomt og dømt opprør. Beleiringen av Delhi representerte britisk imperialismes Stalingrad, og markerte slutten på både Mughal-makten og en enestående kultur.
